Utsikt fra Sjåberg, Haugesund. Foto: Jan Kåre Ness / www.naturamedia.no. Brennvidde 100 mm. 2 vindturbiner montert av Frank Steinkjellå

Planene til firmaet Solvind med base på Jørpeland om å sette opp to 88 meters vindturbiner på Storøy, Nord-Karmøy må skrinlegges umiddelbart.

Først går gratulasjonene til de av politikerne som sa nei til vindkraftplanene i Karmøyheiene i 2009. Også like stor ære og takk til aksjonsgruppa på Karmøy for deres utrettelige arbeid mot disse planene.

Som lederen i Haugesunds Avis 13. juli 2009 presiserer, er det håpløst å sette opp noen ytterst få turbiner “over alt” langs kysten. Det vises da til at to turbiner ikke produserer veldig mye energi. Skal et område ofres til vindkraft, må det bli mer kraft av det.

At Haugesund kommune er veldig skeptisk til planene, er selvølglig naturlig. ”Hele” byen vil jo se disse to turbinene i motsetning til noen ytterst få på Karmøy. Haugesund kommune har dessuten vedtatt et prinsippielt nei til vindturbiner på sine arealer. Begrunnelsen er at kommunen bl.a. mener at vindparker vil være visuell forsøpling i de mange fine turområdene som omkranser bykjernen.

Jeg reagerer relativt sterkt på at Solvind bruker et vidvinkelobjektiv når de visualiserer turbiene på Storøy. Et slikt objektiv får alt til å virke mindre, spesielt det som er lengst borte i bildet. Dette er politikere, byrokrater og mediefolk sjeldent klar over og blir lurt til å tro at “de virker da ikke så store“. Se gjerne bilde nr. 5, 6, 9 og 11 på Solvind sine websider. Dette virker så bevisst at det for meg tenderer til det uredelige. For å vise naturlig størrelse på foto skal brennvidden være 50 mm. I det minste forventes det at det skrives med hvilken brennvidde bildene er eksponert med. Og at det da også følger med en begrunnelse.

I utgangspunktet er det en rasert øy turbinene er planlagt på. Så biotopsmessig passer de greit. Viktige naturtyper vil ikke bli ødelagt og ny infrastuktur blir minimal. Så der får planene til Solvind kredit. Noen ytterst få gunstige aspekter altså, men etter min oppfatning flere negative:

Lite produsert kraft, det visuelle mot Haugesund og stor kollisjonsfare for trekkfugler.

Tjeld på trekk. Foto Jan Kåre Ness / www.naturamedia.no

Min største bekymring er fra det sistnevnte. Millioner av fugler passer langs norskekysten på  trekket vår og høst. På Kvalsvik i Haugesund, mindre enn to km fra Storøya ble det fra slutten av 1970-tallet og langt inn i 1980-årene drevet systematiske trekkfuglregistereringer hver høst, fra medio juli til ut i november. Mengder av fugler passerte området mellom Kvalsvik og Røvær på vei sørover. Som eksempler nevnes storskarv, grågås, en rekke ande- og vaderarter. Dessuten flere måkearter og terner. Resultater av disse registreringene ble presentert i to lengre artikler i “Vår Fuglefauna” i 1987 med haugesunderen Bernhard Storstein som forfatter. Som det framgår kunne det på gode dager passere flere tusen trekkfugler ved fjæresteinene ved Kvalsvik, selvfølgelig i varierende høyde etter fugleart og værforhold. Når fuglene ble fulgt i kikkerten ble mange observert over Sørhaugøy og Storøy på vei sørover. I gunstig vær med god sikt, vil nok ikke to vindturbiner på Storøy være noe stort problem. Derimot vil faren for kollisjon bli betydelig større på nedbørsdager med lavt skydekke og tåke. Nattestid vil kollisjonsfaren øke dramatisk. Da er det omtrent null sikt og det er faktisk på nattestid de fleste fuglene trekker.

Og skal det være slik at det første møte mange fugler får med Karmøy er to vindturbiner som kanskje blir oppdaget for sent.

Det er i januar 2010 gjennomført en mekling med Haugesund kommune i regi av Fylkesmannen. Selv etter denne, ser visst ikke Karmøypolitikerne noe negativt med planene til Solvind.

Hvis de folkevalgte i Karmøy på “død og liv” vil ha disse turbinene, bør de plasseres på sørspissen av Karmøy. På eller rundt industriområdet til Grenland Group i Skudeneshavn er det plass til å sette opp disse to og sikkert flere. Det vil ikke bli noe problematisk vindmessig. De er tross alt over 80 meter høye og strekker seg godt over alle bygg i området. Det blir definitivt ingen konflikt med nabokommuner. To vindturbiner her, er så nært Skudeneshavn at det i minimal grad vil komme i konflikt med trekkende fugl.

Industriområdet til Grenland Group i Skudeneshavn

Så kommer sikkert spørsmålet om jeg er motstander av vindparken uansett. Nei, overhode ikke, men erfaringer viser at det særdeles ofte blir satt opp vindturbiner i særs sårbare områder, f.eks på Smøla i Midt-Norge der den solide havørnbestanden blir truet. De vedtatte planene om en vindpark på Høg-Jæren er også veldig kontroversielt relatert til de store mengdene rovfugl som trekker i området spesielt om høsten. I andre utbygninger er det ofte infrastruktur, bl.a. et omfattende vei-nett som ødelegger verdifulle naturtyper som reduserer det biologiske mangfoldet.

På Gran Canaria er en rekke vindturbiner plassert på industriområder. I Danmark og Sverige legges ofte vindturbiner i jordbrukslandskap. Da blir ingen naturtyper ødelagt. Bonden har en åker rundt eller slår gress ved turbinene. Samtidig får bonden noen kroner for benyttet areal. Det er mange områder i Norge der dette ville være en god løsning. Det ville etter min mening være lite kontroversielt f.eks. relatert til friluftsinteresser.

Ærfug- hann. Foto: Jan Kåre Ness / www.naturamedia.no

Tankeren “Full City” havarerte utenfor Langesund på Skagerak-kysten i slutten av juli 2009. Etter min mening på et nesten perfekt sted.

Det kan ikke være mange som ønsker at olje spres på havet, enten fra båter eller fra uhell ved oljeinstallasjoner. Så først må jeg presisere at jeg hver gang blir rystet til langt inn i margen når jeg hører om oljekatastrofer. Dessverre alt for ofte. Men når først ulykken er ute mener jeg at det var godt det skjedde øst for Lindesnes. Årsaken er ikke at dette er det mest sjøfuglfattige område  i Norge. Nei, enkelt og greit for at det er et sentralt ferie- og boligområde for finansfolk, mediefolk, lobbyister, sentrale politikere og byrokrater som har sitt virke i Oslo. Personer som foreslår, skriver om, saksbehandler og vedtar forskjellige større utbygginger i andre deler av landet. Eksempler er oljeleting utenfor Finnmarkskysten, en rekke vindparker på strekningen Lindesnes til Nordkapp, gasskraftverk på Vestlandet, kontroversielle vannkraftutbygginger i Altavassdraget og Mardøla.

Hvor mye er blitt bygget ut øst for Lindesnes? Kun stilfulle hus og hytter langs kysten slik at sjø- og båtliv kan nytes langt fra industri med bråk og forurensning.

Så håpet mitt nå er at disse finansfolka, lobbyistene, de sentrale politikerne og byrokratene selv får føle litt på kroppen hva folk i andre landsdeler opplever og til dels sliter med daglig. Og at resultatet blir at de tenker seg litt ekstra om før neste forslag kommer på bordet, at de behandler saken med et annet syn og vedtar litt mindre som ødelegger den enestående norske naturen. Samt at mediefolk stiller flere kritiske spørsmål.

Illustrasjonsfoto. Foto: Jan Kåre Ness / www.naturamedia.no

Mange politikere og de fleste miljøorganisasjoner er særdeles positive til vindkraft i Norge. Hvorfor er det få eller ingen som fronter vindkraft langs Skagerak-kysten på strekningen Lindesnes til svenskegrensa?

Er det slik at det er så mye svakere vind på denne kyststrekningen enn vest for Lindesnes? Jo, noen hevder det. En del viser også til målinger. Mulig at det i gjennomsnitt er noen ytters få sekundmeter mindre vind her enn vest for Lindesnes, men ikke fortell at vinden er svakere her enn langs svenskekysten og i Østersjøen. Der blomstrer omtrent vindparkene. Lengre sør i Europa står vindturbiner i “Dalstrøka innafor”.

Det blir hevdet at det ikke er økonomisk forsvarlig å sette opp vindturbiner på Skagerak-kysten. Noe mindre økonomi i vindparker her enn langs resten av norskekysten. Greit nok, men hovedårsaken er nok en annen. Skagerak-kysten er proppet med kostbare hytter og hus til politikere, finansfolk og byrokrater fra det sentrale østlandsområdet. Disse som foreslår og langt på vei bestemmer hvor vindparkene skal i Norge skal plasseres. Ingen ønsker vindparker velkommen rett utenfor hyttedøra eller rett bak svømmebassenget uansett hvor i Norge man bor. Verdien på eiendommene vil automastisk reduseres betraktelig hvis det i salgsprospektet står at det er utsyn mot en eller flere vindturbiner. Befolkningstettheten i Norge er høyest på Østlandet. Da er det merkelig at kraft skal fraktes over store avstander med belastende høyspentlinjer når det på alle måter vil være mer fornuftig mer kort avstand fra produsent til konsument. Erfaringer viser at alle vindkraftutbygginger blir møtt med motstand ikke minst fra de som bor nærmest utbyggingsområdet. For at beslutningstakere skal bli tatt på alvor, må også de vise at de er i stand til å svelge en kamel eller to selv. Så naturvernorganisasjoner samt byrokrater, politikere og mediafolk på strekningen Lindenes til Kirkenes må gjerne stille spørsmål om dette.